Back Home Next

Møt mediene forberedt !

Et møte med mediene fortoner seg nesten som et vondt varsel. Slik er det vel mange ledere på forskjellige områder i samfunnet som har opplevd dem. Men i stedet for å se på et møte med mediene som en trussel – der man må iføre seg en skuddsikker vest for å få sjansen til å overleve med hevet hode – er det nå kommet en sammensatt bok, Møt Media, forfattet av Kristina Arntyr og Rolv T. Brenna, solid ansvarlige for innhold og presentasjon.

Der gir de representantene som kommer i medienes søkelys en god anledning til å forberede seg, en god anledning til å beholde kontrollen, selv når skytset er på det skarpeste og ledet av mediefolk som så ofte er på jakt etter ”godsakene” som fører til økt salg av enkeltmedienes spalte- eller mikrofoninnhold. Motivene er jo som de fleste vet ikke alltid entydige.

Råd som er verd å huske er satt opp som en konklusjon på huskelisten: Tenk på hva du vil si før du sier det. Tenk på hva konsekvensene blir av det du har tenkt å si. Er du i tvil om konsekvensene av hva du har tenkt å si, - ikke si det. Enkelt og megetsigende, selv i en travel hverdag på kontoret.

Et godt utgangspunkt for best mulig å møte mediene er å være oppmerksom på deres ulike strategier og hensikter. Medienes mål og profil varierer, blir det minnet om. Det betyr at de selv avgjør hva som skal rapporteres, diskuteres og kritiseres. Mediene bruker sin makt til å bestemme hva som kan passere og hva som skal kasseres. Utviklingen i moderne kommunikasjon går i retning av raske, underholdende og uformelle settinger, noe som ikke gir tid for nyanser.

En betydelig feil mange gjør er å tro at de kjenner resultatet av et intervju på forhånd. Når man følger et debattprogram ser man hele tiden eksempler på dårlig forberedelse både fra debattanter og journalister. Med dårlig forberedelse kommer de fatale feilene som sees, leses og høres så altfor tydelig. Start gjerne med å kartlegge intervjuerens hensikt og ønske om informasjon før man opptrer i media, er ett av de mange rådene man finner i boken.

Det er en nyttig påminnelse at man bør tenke på at det er forskjell mellom aviser, TV og radio. Til aviser kan man ha mulighet for å utbrodere, forklare og godkjenne tekst som beskriver det man har sagt. I fjernsyn og radio må man kunne uttrykke seg kortfattet og klart.

Det pekes på at reporteren kan ha som strategi å manipulere intervjuobjektet inn i en vennlig eller uvennlig stemning, for så å utnytte det taktisk i debatten eller intervjuet. Man bør følgelig lage sin egen strategi, fokusere på den overordnede hensikten, og ikke ta hensyn til journalistens opptreden, hverken før eller etter intervjuet.

Det pekes nødvendig og kortfattet på betydningen av begreper som selvtillit, selvinnsikt, hensyn til den som hører på hva en sier, fremføringen av det, innholdets struktur, farlige og avslørende tanker, om håndtering av vanskelige spørsmål, og det helt uforberedte intervjuet.

Det er utrolig meget av nyttig visdom som er å finne på de 60 sidene i denne boken. Og det mener en anmelder som har tilbrakt hele sin yrkestilværelse i mediene. Det har skjedd en påtagelig endring i medienes holdning til sine intervjuobjekter. Følgen av det må være at disse må forberede seg langt sterkere enn tidligere. En god del hjelp til det er å finne i denne lille boken som det er for sent å skaffe seg når man trenger den.

Leon Luckow